Min herlige sønn

Åh, får litt vondt følelse av å tenke på at jeg aldri får tilbake baby tiden med David-Elias. Alt gikk så fort, alt for fort! Og noen ganger ser jeg på gutten min som snakker med meg, og jeg tenker HVOR I ALL VERDEN har tiden blitt av, er jo ikke så lenge siden han var i magen min og jeg ventet ihjel på min kjære lille gutt som skulle komme ut. Og nå sitter jeg her, jeg er snart en mamma til 3 åring! RART, er jo en liten stund til han blir 3 år. Men alikevell!

Må vise dere litt mimre bilder av både min herlige mage(åh, savner den tiden!) og David-Elias som baby. 

Savner baby kulen min. Men ikke alle plager. 

Husker det var noen som laget dette bilde til meg. Husker ikke helt hvem, men ble så utrolig glad i det! Har det godt lagret på min pc enda. 

ÅHHH, Savn altså! Mitt hjerte. 

Aah, bare elsker dette bilde! Øyene er ikke redigert! Han hadde blå øyne når han var mindre, eneste som er redigert på dette bildet, er at alt er i gråskalert, men ikke øyene! Fantastiske babyen min! 

Gravid uke 16 og tanker fra sist svangerskap

Hjelpes, uke 16 allerede! Føler tiden bare løper av sted, syntes jeg går inn i en ny uke hele tiden.. Dette går virkelig unna, husker jeg gikk gravid med David-Elias. Da gikk tiden sakte, ukene var så treige og klarte nesten ikke å vente på at han skulle komme ut. Men nå er det helt anderledes, glemmer jo nesten at jeg er gravid.. Tiden er alt for liten, snart sitter vi med ett lite nurk til. Åh, så heldige vi er! 

Dette svangerskapet er mye lettere enn det jeg gikk med David-Elias. Kan jo kort fortelle det at jeg var i fare for svangerskapdiabetes og de trodde jeg fikk svak svangerskapforgiftning i slutten av svangerskapet med David-Elias. Han måtte komme ut før tiden, sykehuset hadde satt meg igang etter helgen hvis ikke han kom naturlig ut den helgen 1.10.10. Men heldigvis kom min lille perfekte prins 3 uker før tiden frisk og fin. Denne ganger er jeg utrolig redd for at alt dette slitsomme skal skje igjen, orker ikke å fly inn og ut av sykehus på undersøkelser osv... Det var utrolig tøft, gikk jo ung gravid og alenemor med det svangerskapet. Hadde jo støtte av familie, hadde ikke klart meg uten dem! Heldigvis føler jeg med sterkere til dette svangerskapet da jeg har god støtte av min kjære mann, vet det at jeg alltid er trygg og han alltid stiller opp hvis det er noe. Men tanken er der fortsatt, tenk om det blir så mye greier nå også? Orker rett og slett ikke å være inn og ut av sykehus.. Det slet meg rett og slett ut..

Fødselen med David-Elias var ikke helt grei heller! Fy! Selve fødselen var ikke vond, men alt etterpå.. Kan jo fortelle det at jeg måtte sy i nesten 2 timer etterpå.. 2 Timer med smerter som var værre en selve fødselen, hadde ikke måtte sy noe særlig hvis ikke David-Elias kom med armen i hvilestilling over hodet. Slet lenge etter det også, klarte ikke å amme eller noen ting alt bare skremte meg! Mamma og Pappa støttet meg hele veien, de hjalp meg faktisk med alt!  Sykehus oppholdet var ikke som jeg drømte om, hadde jo håp om jeg kunne klare å gå.. Men min kjære mamma måtte ta første bleieskift da jeg ikke klarte å reise meg selv opp av sengen engang.. Livmoren min hadde heller ikke trukket seg sammen, og jeg måtte få sprøyter og alt mulig.. Husker det var mange tårer, var det slik det skulle bli? Er det slik det er å bli mamma? Masse tårer og smerter hele tiden, ikke klare og skifte en bleie engang? Lærte jo meg fort at det ikke var slik, var bare veldig uheldig.. Er ikke så gøy for en 17 åring og oppleve alt slik. Men jeg fikk en oppvekker, alt er ikke like lett hele tiden. Tiden etterpå var jo helt fantastisk, (untatt kolikk og alle kiropraktortimene).

Det er jo liten sjangse for at jeg skal oppleve alt dette igjen, men jeg vet hva som kan skje.. Er heldigvis forberett denne gangen. Og kan si jeg gleder meg til tiden etterpå, tiden med ett lite barn i armene. Er jo redd for hva fødselen vil bringe, men jeg vet at det kommer til å gå bra.. (Oi dette ble litt langt innlegg med nesten alt det jeg hadde på mammahjertet, håper det ikke gjorde noe) 

Men over til ukes-oppdateringen; 

★Termin: 31.Januar.2014★

★Trimester: 2

★På vei: 16 uker

★Neste kontroll: Neste uke

★Kjønn:  Vet ikke Ultralyd 30.aug!! 

★Navn:  Gutte navn og jente navn er bestemt

★Innkjøp: Body, bukse, babyteppe og sprinkelseng.

★Hevelser og vann i kroppen:  Nei.

★Hodet ned:  Nei.

★Aktivitet:  Har faktisk merket en liten sommefuglbevegelse nå og da, men ingen fast. 

★Tungt:  Nei.

★Kynnere: Nå og da, merker jeg får kynnere hvis jeg holder på mye.. (blitt flinkere til å ta det med ro)

★Hodet festet:  Nei.

★Barnerom:  Sover på rommet vårt til vi får pusset opp ett nytt rom. 

★Mangler av utstyr: Klær, (Er så heldig og få masse klær av vennina mi), Vogn, Stellebord, bilsete, tripptrapp stol, babygym, vippestol, ammepute og mye mer.. 

★Utstyr: Vugge, litt klær etter D-E, sprinkelseng, dyner, vinterpose og skinnfille.

★Av smak på: Hvitløk og mat med mye krydder i, får jeg i meg det blir jeg veldig dårlig. 

★Sulten:  Egentlig ikke. 

★Matkick: Nei, bare små kick noen ganger..

★Plager: Mye trøtt og sliten.

★Humør: Ja, litt opp og ned.

★Utålmodig: Nei! Har god tid!

★Sykehusbaggen: Ikke pakket, litt tidlig..

★Høygravid: Nei. 

★Ukens magebilde:★

Var jo hos legen her om dagen fordi jeg har ekstreme smerter i ryggen nedover beina.. Legen tok noen tester og kom frem til at jeg kanskje har prolaps! Yey.. Enda mer moro.... Han trodde også jeg hadde nerver i klem.. Håper dette går over og ikke kommer til å plage dette svangerskapet. Kan liksom ikke ta flere tester da jeg er gravid.. Hah, skal til så mange leger etter fødselen, skal ta bilder av ryggen og hodet. Du kan jo lese om den skremmende hendelsen som skjedde for ikke så lenge siden >HER<. Satser på at alt er fint, ikke så særlig gøy og begynne svangerskapet slik. 

Fødselshistorien med David-Elias

Fødselshistorien

Alt startet den 29. September Jeg hadde time hos jordmor med akupunktur og litt tøyning og det så ut som det hjalp, for etter en liten stund fikk jeg rier hvert 10 min. De var vonde og jeg måtte jobbe meg igjennom dem. Men utover kvelden ”dabbet” de av, ble utrolig skuffet. Men det hadde en liten virkning tenkte jeg.

Den 30. September startet de igjen de var vondere enn før. Fikk ikke sovet lå bare og vred meg i senga. Så da dro jeg, mamma og pappa inn på føden. De sjekket hvor mange cm åpning jeg hadde og jeg hadde fortsatt bare 2 cm men mor-munn var helt av-flatet  litt til nytte hadde de slitsomme riene vert. Ble sent hjem igjen med en sovetablett og noen smertelindrende tabletter. Sovnet tilslutt fordi de riene også ”dabbet” av.

Den 1. Oktober var jeg døds sliten og var dritt lei av kroppen min som ikke fikk satt fødselen ordentlig i gang.   Så dro vi inn til sykehuset igjen for sjekk siden jeg var innenfor risikoen til og få svangerskapsforgiftning og diabetes. Jeg tok en UL av den lille og så at alt var bra. Etter det tok de en gynekologisk undersøkelse for å se hvor mye det hadde endret seg og det hadde bare endret seg med en halv cm. Ble lei meg når jeg hørte det. Men legen som undersøkte meg tøyet også litt på meg. Med håp om at det skulle fungere.

Jeg dro hjem den dagen var sliten og håpet på at det skulle skje noe snart. Når jeg kom hjem la jeg meg litt på sofaen for og slappe av, mamma og pappa var ikke hjemme så jeg var alene. Sov kanskje en halv time før nye rier dukket opp. De var verre enn før. For og lindre smertene litt tenkte jeg og ta meg en dusj siden jeg har hørt det hjelper litt på smerten. Men nei da! De ble bare verre og verre, tilslutt så ringte jeg mamma og pappa for og si at riene hadde kommet tilbake. De kom hjem med engang og tok tiden for meg siden det gadd jeg rett og slett ikke og bry meg noe om siden det var så vondt. De tok tiden og det var bare 4 min mellom dem. 

Da sa mamma nå drar vi inn til sykehuset, men jeg nektet siden jeg ikke trodde det ville skje noe og bare bli sent hjem igjen. Men vi dro selv om. 

Når vi kom inn på sykehuset var kl ca 17.00 og jeg ble satt på venterommet litt for og vente på ett ledig rom. Fikk en Jordmor som var veldig negativ og sa: Nei det kommer nok ikke til og skje noe her nei. Men vi kan jo legge deg inn selv om. Jeg ble rett og slett sur på henne. Jeg fikk et føderom jeg kunne være på imens jeg ventet på et vanlig rom jeg kunne sove på. For sikkerhetens skyld kom det en annen jordmor inn og så hvor mange cm åpning jag hadde og da var det 4 cm åpning alt. Hun sa her er det fødsel i gang så du trenger ikke og bytte rom. Åh de ordene hun sa der var en stor lettelse. Fikk ctg på meg og skulle bare vente til det åpnet seg mer. Kl 20.00 fikk en ny sjekk og det hadde ikke endret seg så mye mer enn en halv cm. Kl 20.10 hadde foster lyden gått mye opp så de var bekymra. De bestemte seg for og ta vannet for og feste en pulsmåler på hodet hans for og høre fosterlyden bedre og se om den gikk litt ned. Så kl 20.15 tok de vannet og det var heldigvis klart og fint. Eneste smerte lindrende jeg tok var lystgass. Sto nesten og pusta i den hele tiden. Kl 20.45 hadde jeg 9 ½ cm åpning. Det gikk unna på slutten. Kl 21.50 følte jeg at jeg måtte presse og jeg fikk presse. Kl 22.10 var den lille gutten ute.