Fødselshistorien med David-Elias

Fødselshistorien

Alt startet den 29. September Jeg hadde time hos jordmor med akupunktur og litt tøyning og det så ut som det hjalp, for etter en liten stund fikk jeg rier hvert 10 min. De var vonde og jeg måtte jobbe meg igjennom dem. Men utover kvelden ”dabbet” de av, ble utrolig skuffet. Men det hadde en liten virkning tenkte jeg.

Den 30. September startet de igjen de var vondere enn før. Fikk ikke sovet lå bare og vred meg i senga. Så da dro jeg, mamma og pappa inn på føden. De sjekket hvor mange cm åpning jeg hadde og jeg hadde fortsatt bare 2 cm men mor-munn var helt av-flatet  litt til nytte hadde de slitsomme riene vert. Ble sent hjem igjen med en sovetablett og noen smertelindrende tabletter. Sovnet tilslutt fordi de riene også ”dabbet” av.

Den 1. Oktober var jeg døds sliten og var dritt lei av kroppen min som ikke fikk satt fødselen ordentlig i gang.   Så dro vi inn til sykehuset igjen for sjekk siden jeg var innenfor risikoen til og få svangerskapsforgiftning og diabetes. Jeg tok en UL av den lille og så at alt var bra. Etter det tok de en gynekologisk undersøkelse for å se hvor mye det hadde endret seg og det hadde bare endret seg med en halv cm. Ble lei meg når jeg hørte det. Men legen som undersøkte meg tøyet også litt på meg. Med håp om at det skulle fungere.

Jeg dro hjem den dagen var sliten og håpet på at det skulle skje noe snart. Når jeg kom hjem la jeg meg litt på sofaen for og slappe av, mamma og pappa var ikke hjemme så jeg var alene. Sov kanskje en halv time før nye rier dukket opp. De var verre enn før. For og lindre smertene litt tenkte jeg og ta meg en dusj siden jeg har hørt det hjelper litt på smerten. Men nei da! De ble bare verre og verre, tilslutt så ringte jeg mamma og pappa for og si at riene hadde kommet tilbake. De kom hjem med engang og tok tiden for meg siden det gadd jeg rett og slett ikke og bry meg noe om siden det var så vondt. De tok tiden og det var bare 4 min mellom dem. 

Da sa mamma nå drar vi inn til sykehuset, men jeg nektet siden jeg ikke trodde det ville skje noe og bare bli sent hjem igjen. Men vi dro selv om. 

Når vi kom inn på sykehuset var kl ca 17.00 og jeg ble satt på venterommet litt for og vente på ett ledig rom. Fikk en Jordmor som var veldig negativ og sa: Nei det kommer nok ikke til og skje noe her nei. Men vi kan jo legge deg inn selv om. Jeg ble rett og slett sur på henne. Jeg fikk et føderom jeg kunne være på imens jeg ventet på et vanlig rom jeg kunne sove på. For sikkerhetens skyld kom det en annen jordmor inn og så hvor mange cm åpning jag hadde og da var det 4 cm åpning alt. Hun sa her er det fødsel i gang så du trenger ikke og bytte rom. Åh de ordene hun sa der var en stor lettelse. Fikk ctg på meg og skulle bare vente til det åpnet seg mer. Kl 20.00 fikk en ny sjekk og det hadde ikke endret seg så mye mer enn en halv cm. Kl 20.10 hadde foster lyden gått mye opp så de var bekymra. De bestemte seg for og ta vannet for og feste en pulsmåler på hodet hans for og høre fosterlyden bedre og se om den gikk litt ned. Så kl 20.15 tok de vannet og det var heldigvis klart og fint. Eneste smerte lindrende jeg tok var lystgass. Sto nesten og pusta i den hele tiden. Kl 20.45 hadde jeg 9 ½ cm åpning. Det gikk unna på slutten. Kl 21.50 følte jeg at jeg måtte presse og jeg fikk presse. Kl 22.10 var den lille gutten ute.