tirsdag 10. september 2013

Gravid uke 16 og tanker fra sist svangerskap

Hjelpes, uke 16 allerede! Føler tiden bare løper av sted, syntes jeg går inn i en ny uke hele tiden.. Dette går virkelig unna, husker jeg gikk gravid med David-Elias. Da gikk tiden sakte, ukene var så treige og klarte nesten ikke å vente på at han skulle komme ut. Men nå er det helt anderledes, glemmer jo nesten at jeg er gravid.. Tiden er alt for liten, snart sitter vi med ett lite nurk til. Åh, så heldige vi er! 
Dette svangerskapet er mye lettere enn det jeg gikk med David-Elias. Kan jo kort fortelle det at jeg var i fare for svangerskapdiabetes og de trodde jeg fikk svak svangerskapforgiftning i slutten av svangerskapet med David-Elias. Han måtte komme ut før tiden, sykehuset hadde satt meg igang etter helgen hvis ikke han kom naturlig ut den helgen 1.10.10. Men heldigvis kom min lille perfekte prins 3 uker før tiden frisk og fin. Denne ganger er jeg utrolig redd for at alt dette slitsomme skal skje igjen, orker ikke å fly inn og ut av sykehus på undersøkelser osv... Det var utrolig tøft, gikk jo ung gravid og alenemor med det svangerskapet. Hadde jo støtte av familie, hadde ikke klart meg uten dem! Heldigvis føler jeg med sterkere til dette svangerskapet da jeg har god støtte av min kjære mann, vet det at jeg alltid er trygg og han alltid stiller opp hvis det er noe. Men tanken er der fortsatt, tenk om det blir så mye greier nå også? Orker rett og slett ikke å være inn og ut av sykehus.. Det slet meg rett og slett ut..
Fødselen med David-Elias var ikke helt grei heller! Fy! Selve fødselen var ikke vond, men alt etterpå.. Kan jo fortelle det at jeg måtte sy i nesten 2 timer etterpå.. 2 Timer med smerter som var værre en selve fødselen, hadde ikke måtte sy noe særlig hvis ikke David-Elias kom med armen i hvilestilling over hodet. Slet lenge etter det også, klarte ikke å amme eller noen ting alt bare skremte meg! Mamma og Pappa støttet meg hele veien, de hjalp meg faktisk med alt!  Sykehus oppholdet var ikke som jeg drømte om, hadde jo håp om jeg kunne klare å gå.. Men min kjære mamma måtte ta første bleieskift da jeg ikke klarte å reise meg selv opp av sengen engang.. Livmoren min hadde heller ikke trukket seg sammen, og jeg måtte få sprøyter og alt mulig.. Husker det var mange tårer, var det slik det skulle bli? Er det slik det er å bli mamma? Masse tårer og smerter hele tiden, ikke klare og skifte en bleie engang? Lærte jo meg fort at det ikke var slik, var bare veldig uheldig.. Er ikke så gøy for en 17 åring og oppleve alt slik. Men jeg fikk en oppvekker, alt er ikke like lett hele tiden. Tiden etterpå var jo helt fantastisk, (untatt kolikk og alle kiropraktortimene).
Det er jo liten sjangse for at jeg skal oppleve alt dette igjen, men jeg vet hva som kan skje.. Er heldigvis forberett denne gangen. Og kan si jeg gleder meg til tiden etterpå, tiden med ett lite barn i armene. Er jo redd for hva fødselen vil bringe, men jeg vet at det kommer til å gå bra.. (Oi dette ble litt langt innlegg med nesten alt det jeg hadde på mammahjertet, håper det ikke gjorde noe) 
Men over til ukes-oppdateringen; 
Termin: 31.Januar.2014
Trimester: 2
På vei: 16 uker
Neste kontroll: Neste uke
Kjønn:  Vet ikke Ultralyd 30.aug!! 
Navn:  Gutte navn og jente navn er bestemt
Innkjøp: Body, bukse, babyteppe og sprinkelseng.
Hevelser og vann i kroppen:  Nei.
Hodet ned:  Nei.
Aktivitet:  Har faktisk merket en liten sommefuglbevegelse nå og da, men ingen fast. 
Tungt:  Nei.
Kynnere: Nå og da, merker jeg får kynnere hvis jeg holder på mye.. (blitt flinkere til å ta det med ro)
Hodet festet:  Nei.
Barnerom:  Sover på rommet vårt til vi får pusset opp ett nytt rom. 
Mangler av utstyr: Klær, (Er så heldig og få masse klær av vennina mi), Vogn, Stellebord, bilsete, tripptrapp stol, babygym, vippestol, ammepute og mye mer.. 
Utstyr: Vugge, litt klær etter D-E, sprinkelseng, dyner, vinterpose og skinnfille.
Av smak på: Hvitløk og mat med mye krydder i, får jeg i meg det blir jeg veldig dårlig. 
Sulten:  Egentlig ikke. 
Matkick: Nei, bare små kick noen ganger..
Plager: Mye trøtt og sliten.
Humør: Ja, litt opp og ned.
Utålmodig: Nei! Har god tid!
Sykehusbaggen: Ikke pakket, litt tidlig..
Høygravid: Nei. 

Ukens magebilde:


Var jo hos legen her om dagen fordi jeg har ekstreme smerter i ryggen nedover beina.. Legen tok noen tester og kom frem til at jeg kanskje har prolaps! Yey.. Enda mer moro.... Han trodde også jeg hadde nerver i klem.. Håper dette går over og ikke kommer til å plage dette svangerskapet. Kan liksom ikke ta flere tester da jeg er gravid.. Hah, skal til så mange leger etter fødselen, skal ta bilder av ryggen og hodet. Du kan jo lese om den skremmende hendelsen som skjedde for ikke så lenge siden >HER<. Satser på at alt er fint, ikke så særlig gøy og begynne svangerskapet slik. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei! Koselig at du vil kommentere bloggen min. Men uhyggelige kommentarer blir dessverre ikke godkjent.